Støtter hepatitt B-vaksine til alle barn

Støtter hepatitt B-vaksine til alle barn

Smittevernlegene støtter Helse- og omsorgsdepartementets forslag om å tilby alle barn vaksinasjon mot hepatitt B som del av barnevaksinasjonsprogrammet.

Dette kommer fram i Smittevernlegenes uttalelse til departementets høring. Departementet foreslår at vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og Hib-sykdom (gis ved 3, 5 og 12 måneders alder) blir utvidet med et annet vaksineprodukt som også omfatter vaksine mot hepatitt B. Dermed blir det ikke flere helsestasjonsbesøk eller stikk og trolig heller ikke økte kostnader. Forslaget innebærer en endring av Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Forslaget bygger delvis på en utredning fra Folkehelseinstituttet i 2008.

Les hele høringsuttalelsen fra Smittevernlegene.

Nytten ved vaksinasjon

Smittevernlegene peker på fem argumenter for endringen i tillegg til den idividuelle beskyttelsen for hvert enkelt barn:

  1. Mindre uro blant andre foreldre når små smittebærende barn, i praksis alltid innvandrerbarn, skal begynne i barnehage. Når alle barn er vaksinert fra før, vil disse situasjonene ikke oppstå.
  2. Av og til stikker barn seg på henslengte sprøyter i parker, lekeplasser og skolegårder. Når alle barn er vaksinert fra før, blir både smittefaren og håndteringen av disse situasjonene mye enklere.
  3. Store utfordringer, og fare for feil og stigmatisering, i dagens selektive program som omfatter om lag 1/6 av årskullene.
  4. Dagens selektive program kan etter hvert bli som en negativ forskjellsbehandling: «For eksempel, når de to nittenåringene Mohammed og Ola vil vaksinere seg før ryggsekktur til Thailand og Bali, oppdager de at Mohammed fikk gratis hepatitt B-vaksine som barn fordi foreldrene er født i Pakistan, et høyendemisk land, mens Ola må betale 600 kroner for få hepatitt B-vaksinen nå.»
  5. Om et par tiår kan det selektive programmet sannsynligvis forenkles betydelig. Når alle barn er vaksinert, blir det ikke nødvendig med særskilte tilbud til stoffmisbrukere, menn som har sex med menn, prostituerte og andre grupper.

Råd om innføringen

Smittevernlegene minner departementet om at det kreves mye god og ærlig informasjon til helsepersonell og foreldre når en ny vaksine tas inn i programmet, og at denne informasjonen skjer hovedsakelig i kommunene; på helsestasjonene, på fastlegekontorene og i lokalpressen. Smittevernlegene råder myndighetene til å forklare foreldrene hva hepatitt B er. Nettverket advarer mot forenklede utsagn om «alvorlig sykdom» og mener det heller trengs realistisk informasjon om HBV-infeksjonens normalt godartede forløp, men også om risikoen for leversykdom.

Råd om framtidige endringer

Smittevernlegene foreslår to endringer i systemene for å endre vaksinasjonsprogrammet.

  • «For det første foreslår vi at departementet vurderer å opprette en bredt sammensatt nasjonal vaksinasjonskomité med mandat å ta initiativet til endringer i vaksinasjonsprogrammet, bestille vurderinger og gi råd til departementet. Dette vil gi en bredere prosess enn dagens ad hoc-komitéer med hovedsakelig medarbeidere ved Folkehelseinstituttet. Slike nasjonale vaksinasjonskomitéer finnes i de fleste land og er anbefalt av WHO.»
  • «For det andre foreslår vi at det utarbeides eksplisitte kriterier for vurderingen av nye vaksiner til vaksinasjonsprogrammet. Prioriteringsutvalget drøftet slike kriterier, og det finnes gode eksempler fra blant annet Canada og Nederland. Sistnevnte opererer med kriterier knyttet til sykdomsbyrden (alvorlighet og spredningspotensial), vaksinasjonseffektivitet (for individet og samfunnet), vaksinens bivirkninger, vaksinasjonens aksept i befolkningen, balansen mellom kostnader og nytte, og den aktuelle vaksinens prioritet i forhold til andre utvidelser av programmet.»

Dersom departementet vedtar forslaget, kan trolig vaksinen innføres i løpet av 2016. Les Smittevernlegenes høringsuttalelse her.

Del denne artikkelen